Hei, dere! Nå har jeg ikke blogget på leeenge. Jeg har rett og slett ikke hatt annledning! Men nå har jeg høstferie:-)

Først vil jeg bare si at jeg er veldig fornøyd med starten av 10. klasse. Det har gått så bra! Jeg har fått nesten bare gode karakterer, og jeg henger ikke tilbake i noen av fagene!

Selvom det går med skolearbeid, er det en annen ting jeg vil snakke litt om. 

I friminuttet, er ikke jeg den mest pratsomme jenta. Jeg er veldig stille og sitter for det meste alene. Hvis det er noen som kommer bort til meg, er dette alltid det eneste de spør: " Går det bra? " , og jeg svarer: " Jaja, det går bra " . Men vil man egentlig vite sannheten? Noen ganger for jeg bare lyst til å si: " Nei, det går ikke bra! Jeg har kjempevondt i armen, jeg sitter helt alene, og jeg har ingen å dele følelsene mine med! " . 

Jeg sier ikke at jeg vil at andre skal føle synd på meg, for det liker jeg ikke i det hele tatt, men jeg ønsker bare at andre skal prøve å forstå hvordan jeg har det. Forstå situasjonen jeg er i. Men jeg kan også forstå at det er vanskelig, for det som jeg går igjennom er ikke så vanlig. Det er kanskje ikke så mange som meg, men det er det. Og det er kanskje noen som har det verre.  Men å bare føle synd på slike mennesker hjelper ikke! Det gjør bare at man føler seg enda verre. Det synes i hvert fall jeg. Men det å bare forstå hvordan et annet menneske har det, er et skritt lengre fram til å bli et bedre menneske.

Bare tenk på det! :-)

God høstferie, alle sammen! :-))